Hveitepris i dag –
Live CBOT-kurs og kalkulator per tonn (NOK)
Hveitepris kalkulator – mathvete, fôrhvete og durumhvete
Historisk hveitepris i NOK per tonn
Hveitepris per enhet i dag
| Enhet | Pris (NOK) | Pris (USD) |
|---|---|---|
| Per tonn (MT) | – | – |
| Per 100 kg | – | – |
| Per kg | – | – |
| Per bushel (CBOT) | – | – |
Hvetepriser etter type – per tonn
Hva bestemmer hveteprisen per tonn?
Hveteprisen på verdensmarkedet dannes primært på to børser: CBOT (Chicago Board of Trade) for Chicago Soft Red Winter-hvete (ticker ZW=F, notert i US cent per bushel) og MATIF (Euronext Paris) for europeisk milling wheat (notert i EUR per tonn). For norske importører er MATIF-prisen ofte mer relevant siden mesteparten av norsk hveteimport kommer fra EU, særlig Frankrike og Tyskland.
Den daglige prisen på siden beregnes fra CBOT ZW=F via Yahoo Finance og konverteres til NOK med gjeldende valutakurs. Eksempel: En CBOT-kurs på 616 USX/bushel tilsvarer 226 USD per tonn, som igjen tilsvarer ca. 2 100–2 200 NOK per tonn avhengig av dollarkursen.
Geopolitikk og Black Sea-faktoren
Russland er verdens største hveteeksportør og sto i 2023/24 for nesten 25 % av global hveteeksport. Ukraina var historisk den femte største eksportøren. Krigsutbruddet i februar 2022 sendte CBOT-hveteprisen til over 1 300 USX/bushel — det høyeste på 14 år. Etter åpningen av Svartehavskorridoren og alternative handelsruter har prisene normalisert seg, men forstyrrelser i Black Sea-skipsfarten skaper fortsatt volatilitet.
Vær, høst og tilbudssiden
Hvete er verdens mest drevne kornavling med innhøsting på ulike tider i nord og sør. Kritiske perioder er våren (aprilmai) for vinterhvete i USA og Europa, og august–september for Russland og Canada. Tørke i de amerikanske Plains-statene eller for mye nedbør under innhøsting i Vest-Europa er blant de hyppigste årsakene til prishopp. Månedlige USDA WASDE-rapporter oppdaterer estimater for global produksjon, forbruk og lagerbeholdning og er den viktigste enkeltkilden til kursreaksjoner.
Dollarkursen (USD/NOK) er en avgjørende multiplikator: en 10 % svekkelse av norske kroner hever hveteprisen i NOK tilsvarende, selv om CBOT-prisen er uendret.
Norsk hvete: mathvete, fôrhvete og Felleskjøpets markedsordning
Norge produserer normalt 400 000–450 000 tonn hvete per år, nesten utelukkende i Østlandet (Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark). Dette dekker rundt 25–30 % av det norske forbruket i normale år — resten importeres. I dårlige avlingsår, som 2017 og 2020, falt egendekningen til under 15 %.
Felleskjøpet som markedsregulator
Felleskjøpet Agri er utpekt som markedsregulator for korn i Norge. Det innebærer at de er forpliktet til å kjøpe alt innenlandsk korn som leveres til avtalt målpris, og håndtere balansen mellom norsk produksjon og importbehov. Målprisen for mathvete (matkveite) i sesongen 2025/2026 er 5,37 kr per kilo — mer enn dobbelt av den internasjonale markedsprisen på ~2,10 kr/kg. Forskjellen finansieres gjennom importvern (tollsatser) og jordbruksoppgjøret mellom stat og bondeorganisasjonene.
Mathvete vs. fôrhvete — kvalitetskrav og priser
For å kvalifisere som mathvete i Norge kreves minimum 12,5 % råprotein og et falltall (Hagberg) over 220 sekunder — begge er mål på bakeegenskapene. Hvete som ikke møter kravene degraderes til fôrkorn og prises lavere, typisk 10–15 % under mathvetepris. Felleskjøpet tilbyr et proteintillegg på opptil 7,5 øre/kg for hvete med 13 % protein eller mer.
Mathvete og hvetemel beregnet til menneskelig konsum ilegges 15 % MVA (redusert matvare-sats). Fôrhvete og korn til dyrefôr ilegges 25 % MVA (ordinær sats). Alle priser på denne siden er eksklusiv MVA (ex. MVA).
Norsk hvete importeres i stor grad fra EU (Frankrike, Tyskland, Baltic States) og historisk også fra Russland og Ukraina. Fra og med 2022 er russisk hvete i praksis ute av det norske markedet. Den globale CBOT-prisen setter gulvet for internasjonal hvete, mens den norske målprisen fungerer som et tak som norske bønder sikres gjennom markedsordningen.
Ofte stilte spørsmål om hveitepris
Hveitepris per tonn i norske kroner oppdateres automatisk hvert 15. minutt på denne siden. Prisen er basert på CBOT-futures for hvete (ZW=F) og konverteres med gjeldende USD/NOK-kurs. Se prisoversikten øverst på siden.
CBOT (Chicago Board of Trade) er verdens største råvarebørs for korn. ZW=F er ticker-symbolet for Chicago Soft Red Winter (SRW) hvete-futures, notert i US cent per bushel. CBOT-prisen er den globale referansen som brukes av handelsaktører, kornmøller og eksportører over hele verden.
Mathvete (brødhvete) har høyt proteininnhold (min. 12,5 % i Norge) og god glutenkvalitet som gir brød god hevingsevne. Fôrhvete har lavere proteinkrav og lavere pris — typisk 10–15 % under mathvetepris. Hvete som leveres til Felleskjøpet testes for protein og falltall (Hagberg) for å avgjøre klassifiseringen.
For sesongen 2025/2026 er målprisen for matkveite satt til 5,37 kr per kilo, en økning på 37 øre fra forrige sesong. Denne prisen fastsettes i de årlige jordbruksforhandlingene og er en innenlandsk referansepris — ikke den internasjonale CBOT-prisen som er langt lavere.
Hveitepris per kilo finner du i prisoversikten på siden. Den internasjonale markedsprisen (CBOT-basert) er typisk 2,00–2,50 kr/kg i NOK. Den norske målprisen for matkveite er 5,37 kr/kg (sesong 2025/26). I kalkulatoren kan du velge kilogram som enhet for eksakt beregning.
CBOT-hvete handles i US cent per bushel. 1 bushel hvete = 60 lbs = 27,22 kg. 1 tonn hvete = 36,74 bushel. Gjeldende bushelkurs kan du lese av i prisoversikten på siden. En kurs på 600 USX/bushel tilsvarer ca. 220 USD/tonn.
Den internasjonale hveteprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på CBOT og MATIF. Den norske målprisen fastsettes i de årlige jordbruksforhandlingene mellom stat og bondeorganisasjonene (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag). Felleskjøpet er markedsregulator og forpliktet til å kjøpe norsk korn til målpris. Importvernet (tollsatser) beskytter norske bønder mot full konkurranse fra billigere internasjonal hvete.
Russland og Ukraina sto for over 30 % av verdens hveteeksport før 2022. Krigsutbruddet sendte CBOT-hveteprisen til historiske topper (over 1 300 USX/bushel i mars 2022). Etter åpningen av korridorer gjennom Svartehavet normaliserte prisene seg, men usikkerhet rundt russiske eksportmengder, sanksjoner og infrastrukturen i Ukraina skaper fortsatt periodisk prisvolatilitet.
MATIF (nå Euronext Paris) er den europeiske referansebørsen for hvete, notert i EUR per tonn. CBOT (ZW=F) er den amerikanske børsen for Soft Red Winter hvete. Europeisk hvete fra MATIF er mer relevant for norske importører siden mesteparten av norsk hveteimport kommer fra EU. De to prisene er nært korrelert, men kan avvike 10–30 USD/tonn grunnet regionale faktorer.
Det avhenger av bruken: mathvete og hvetemel til menneskelig konsum er ilagt 15 % MVA (redusert matvare-sats), mens fôrhvete og korn til dyrefôr ilegges 25 % MVA (ordinær sats). Alle priser på denne siden er eksklusiv MVA.
Durumhvete (Triticum durum) er en hardere hvetevariant med høyt protein, brukt til pasta, couscous og semolina. Den dyrkes primært i Middelhavslandene, Canada og USA, og er typisk 10–20 % dyrere enn vanlig brødhvete. Norge produserer ingen durumhvete og er 100 % avhengig av import. Kalkulatoren på siden estimerer durumpris med et tillegg på 15 % over mathvetepris.
Norge produserer normalt 400 000–450 000 tonn hvete per år, nesten utelukkende i Østlandet. Dette dekker 25–30 % av forbruket. I dårlige avlingsår faller egendekningen til under 15 %. Resten importeres, primært fra EU (Frankrike, Tyskland, Baltikum) og historisk fra Russland/Ukraina.
For å klassifiseres som mathvete i Norge kreves minimum 12,5 % råprotein og et falltall (Hagberg) over 220 sekunder. Hvete med 13 % protein eller mer mottar et proteintillegg fra Felleskjøpet (opptil 7,5 øre/kg for sesong 2025/26). Hvete under minstekravene degraderes til fôrkorn.
WASDE (World Agricultural Supply and Demand Estimates) er USDAʼs månedlige rapport over globalt tilbud og etterspørsel for korn og oljefrø. Den publiseres den andre torsdagen i måneden og er den enkeltkilden som oftest skaper størst prisreaksjoner i hvetemarkeder. Uventede revisjoner av produksjonsestimater kan flytte CBOT-hveteprisen 3–6 % på publiseringsdagen.
Hveteprisen har typiske sesongmønstre: prisene er ofte lavest i juli–august (høst på nordlig halvkule, stort tilbud) og stiger mot vinteren. Vårsesongen (april–mai) er kritisk — tørke eller kalde vintre i USA, Europa eller Russland kan sende prisene oppover raskt. Sørlig halvkule (Argentina, Australia) høster desember–januar og kan bidra med tilbud som demper prisene.
1 bushel hvete = 60 lbs avoirdupois = 27,2155 kg. 1 metrisk tonn hvete = 36,7437 bushel. CBOT-prisen i US cent per bushel konverteres til USD per tonn ved å multiplisere med 36,7437 og dele på 100. Eksempel: 600 USX/bu × 36,7437 / 100 = 220,46 USD/MT.
Hvetemel produseres ved maling av hvete — 1 tonn hvete gir typisk 720–780 kg mel (utmalingsgrad 72–78 %). Hvetemel type 405 (siktet) og type 550 er de vanligste variantene i norske butikker. Råvarekostnaden i mel tilsvarer grovt sett CBOT-prisen pluss maling, transport og markedsføring. Kalkulatoren på siden bruker en faktor på 0,75 for å estimere råvarekostnadsandelen i hvetemel.